Klubben deltok på LOs olje- og gasskonferanse
Tema for årets konferanse som gikk av stabelen i Bergen 24. og 25. januar var Norsk sokkel fra pandemi til krig, energikrise og sikkerhet. Fra Archer var Eirik Valle, Christopher Talgø og Roald Hammer til stede.
Oljepakken har virket
Oljepakken, eller oljeskattepakken som mange også kaller den, var Industri Energi med og kjempet fram. Investeringene som kommer som følge av pakken sikrer sysselsetting langs hele kysten i alle ledd av næringen i mange tiår fremover. -Bare se hvor det satses, sa Alfheim, og viste til utbygging av nye felt og massiv satsing på CCS og nye havvindprosjekter. Oljepakken har virket etter hensikten og LO og Industri Energi var med og sikret gjennomslag for denne.
92 nye leteblokker
Som første innleder på konferansen startet olje- og energiminister Terje Lien Aaland med å rette en takk til alle som sto på for oljenæringen. Gjennom 2022 økte Norges gasseksport med 8 %, og vi leverte 100 TWh mer enn året før. Det betyr svært mye, spesielt i et kriseår.
Aasland kom også med nyheten om at de utlyser 92 nye leteblokker i tildelingsrunden TFO2023. 78 av disse i Barentshavet og resterende i nordlige deler av Norskehavet.
I tildelingsrunden TFO2022 ble det lansert 47 nye utvinningstillatelser, men kun 2 av disse var i nordområdene. Det fikk Frode Alfheim til å reagere på manglende interesse i nord, og konferansens nyhet kom derfor adressert som svar til Alfheim. Nå er det opp til oljeselskapene å følge opp og bidra til økt aktivitetsnivå i nordområdene.
Elektrifisering av norsk sokkel vil bli avgjørende for sokkelens levetid. Det blir færre CO2 kvoter og det blir dyrere å slippe ut CO2. Ved å kutte store utslippspunkt knyttet til produksjon av olje og gass vil vi komme lenger på vei mot klimamålene, noe vi må klare å nå, vil vi også kunne levere energi med mindre utslipp.
Elektrifiseringssporet ble fulgt opp av Kjetil Hove, konserndirektør for UPN i Equinor, som sa at vi kom til å spare oss til fant om vi ikke elektrifiserte. Vi ville ende opp med å betale mer for klimautslipp enn investeringene som må til. Så måtte vi ikke glemme at Gjøa, Valhall, Johan Sverdrup og Troll allerede var elektrifisert.
Hove fortalte også om elektrifiseringen av Melkøya. Prosjektet vil forlenge levetiden fra 2030 til forbi 2050, og bidra til 500 arbeidsplasser. Utbyggingen vil sikre mer kraft til Hammerfest, og komme til nytte også for annen industri.
Havvind og blått hydrogen
Blått hydrogen kommer, sa Terje Aasland. Injeksjonsbrønnene på Northern Lights prosjektet er boret og Equinor og tyske RVE har inngått avtaler som kan føre til avkarbonisering av naturgass i Norge, og gasskraftverk som kan operere på hydrogen i Tyskland. CO2en vil bli lagret i formasjonen på norsk sokkel. Når som byggingen er kommet godt i gang og man ser at dette blir noe av, har den internasjonale interessen økt voldsomt.
Aasland forteller at regjeringen har bestemt at havvind-feltene Utsira Nord og Sørlig Nordjsø II skal utlyses 1. kvartal 2023. Prosjektene vil ha en samlet effekt på 4 GW i 2030, og det planlegges utlysning av 30 GW innen 2040, med 1000 milliarder i investeringer.
Utfordret på handlingsrommet
Fra salen ble Terje Aasland utfordret på handlingsrommet, da med henvisning til Acer, innenfor EØS, og oppfordret til å ta det i bruk for å unngå en større debatt om selve avtalen. Aasland sa at det er nødvendig med styring av strømmarkedene for å sikre energisikkerheten vår og at dette er noe de jobber med konstant. Aasland understreket at det kommer nye styringsmekanismer for strøm, men kunne ikke si hva der og da.
330 milliarder i avkastning fra oljepakken
Det var mange prosjekter som ble løftet fram under konferansen, men det var tydelig at det var oljeindustrien som var ryggraden til alle disse prosjektene. Konstituert direktør i Oljedirektoratet, Torgeir Stordal, viste at det ville bli høy produksjon fra norsk sokkel fremover og at investeringsnivået var stabilt. Fra oljepakkens tid fra 2020 til 2022 vil man kunne spore 400 milliarder kroner i investeringer. Det er estimert å ha en nåverdi på 330 millarder kroner.
Urolige tider
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, NHO-president og konsernsjef i Yara Svein Tore Holsether og utenriksminister Anniken Huitfeldt diskuterte årene hvor vi har gått fra pandemi til krig, energikrise og sikkerhet, som var konferansens hovedtema. Slike situasjoner skaper uro og krever løsninger som ikke forverrer situasjonen. Det utfordrer også de internasjonale markedene og vil skape ytterligere utfordringer for Europeisk industri. Huitfeldt sa at Norge hadde stor oppmerksomhet som energinasjon internasjonalt, også i NATO av sikkerhetshensyn. Huitfeldt kommenterte også påstander om at Norge er krigsprofitører som tjener penger på energikrisen og sa at begrepet er upresist og ikke passer til Norges rolle som energileverandør. I tillegg bidrar Norge med hjelp til Ukraina.
Putins krig har ført til at det grønne skiftet har skutt fart i Europa, og fangst og lagring av CO2 er blitt mye mer aktuelt. Men huitfeldt dro også frem tiltak innført i USA, hvor næringslivet vil bli få 3700 millarder kroner for å gjennomføre klimatiltak. Det må Europa svare på for å unngå industriflukt.
Holsether løftet fra sin side fram den norske modellen og understreket at et er nettopp den som muliggjør ny industribygging og rask utvikling i Norge. LO-leder Følsvik fulgte opp med å løfte frem Energipolitisk plattform, som er et samarbeidsforum for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene for å gå sammen for å sikre klimakutt og øke verdiskapingen. Industri Energi er en del av denne plattformen.
Holsether ble spurt om når Yara oppdaget økende energipriser. Holsether sa at de merket prisene økte allerede sommeren 2021, men at at det på det tidspunktet ikke var noen som forsto helt hva årsaken var. Dette ble ikke klart før sent på høsten da Putins planer ble mer og mer kjent. Energi er helt avgjørende for å produsere mat.
Strengere innleieregler
Arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen innledet om de nye endringene i Arbeidsmiljøloven som tredde i kraft 1. april, og den kollektive søksmålsretten som allerede er tredd i kraft. Et organisert arbeidsliv er avgjørende for at vi skal lykkes videre i satsningen både innen norsk olje- og gassvirksomhet men også i utvikling av nye industrier.
Både Bjørn Erik Poppe Thorsen fra Industri Energi og Christopher Talgø fra Archer tok opp spørsmålet om flerbruksfartøy, som er en sak forbundet har kjempet lenge for. Det er nemlig slik at oljearbeidstakere på flerbruksfartøy ikke er omfattet av Arbeidsmiljøloven. Det betyr at de ikke har noen vern i arbeidstidsbestemmelser, hviletidsbestemmelser, stillingsvern eller omfattes av de nye reglene Mjøs presenterte. Flerbruksfartøy er fartøy som brukes til alt fra rørlegging, løfting og ROV-inspeksjoner på norsk sokkel. Det nye havindustrier vil behovet for slike fartøy øke og vi trenger et trygt arbeidsliv også der. Mjøs svarte at de kjenner saken godt og legger til at utredningene er gjort, men at Regjeringen ikke har fattet noe vedtak i saken enda.
Går etter fagforeninger i krig
Europa opplever sosial uro som følge av inflasjon og økte energipriser. I tillegg kjenner man på at man har krigen svært nære. Huitfeldt forteller at dette er en del av strategien i en krig og man ser at presse, fagforeninger og domstoler gjerne blir utsatte krigsmål for å svekke demokratiet og motstanden. Yara var midt i det da krigen brøt ut. Men opprettholdt tilstedeværelse i Hviterussland etter press fra de uavhengige fagforeningene. Holsether har tidligere uttalt at han ikke kan kjøpe noe fra en gruve han selv ikke vil gå ned i, men fagforeningene så Yara som eneste håp om å bedre dette.
Holsether blir også spurt om hva som mener om debatten om strømkabelene. Holsether sier at det vil være et forferdelig signal til våre handelspartnere å skulle reforhandle kabler nå. Norge har nytt godt av handelen, slår han fast.
Må ikke slutte med norsk sokkel for å begynne det grønne skiftet
Under en panelsamtale sa konsernsjef i Aibel, Mads Andersen at det ikke er slik at vi må slutte med olje og gass for å begynne det grønne skiftet. Det grønne skiftet går i takt med oljeindustrien, og det må til for at vi skal ha muskler.
Ikke forvent at krigen er over i morgen
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole innledet om situasjonen i Ukraina og utfordringene knyttet til forskjellige hendelsescenarioer. Det er enorme tap av liv hver dag, men Karlsen slo fast at Russland kunne stå i dette lenge. Kampsituasjon i skyttergravene i Ukraina er er på mange måter ikke særlig annerledes enn det var i 1918, og ødeleggelsene er enorme.
Karlsen fortalte om vårt forsvar i 3 steg, hvor første linje var avskrekking ved at vi bl.a. er medlemmer av NATO, nummer to var etteretningen og etterforskningen der man avverger flere terrorangrep enn de som finner sted, og det tredje var våre egne observasjoner og rapportering av mistenkelige forhold, slik som rapportering av droneobservasjoner på sokkelen, som et eksempel.
Sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel
Henrik Fjeldsbø fra Industri Energi deltok i en panelsamtale med Ptil-direktør Anne Myhrvold og Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel. Særlig dronesituasjonen og sprengingen av gassrørledningen i Østersjøen er hendelser som har preget næringen og ikke minst de ansatte på jobb på anleggene. Det undergraver tilliten om ansatte rapporterer om droneobservasjoner og leser i avisen senere at de har sett stjerner og planeter, sa Myhrvold. Myndighetene er avhengige av rapportering av observasjoner og da må det være tillit. Fjeldsbø uttrykte bekymring over mangel på informasjonsdeling i trepartssamarbeidet, og at mye informasjon ble holdt tilbake under henvisning til Sikkerhetsloven. Også Myhrvold delte deler av bekymringen for at partene i trepartssamarbeidet ikke satt på den samme informasjonen, og mente at mer informasjon burde kunne deles. Karlsen sa at det nok var slik at det var handlingsrom for å dele ganske mye for å bidra til å opprettholde tillit og trygghet, uten at det behøver å dele sikkerhetsklassifisert informasjon.
Karlsen sa at Norge har svært god etterretning og at det er mange mennesker på jobb rundt oss som jobber med sikkerhet som vi ikke legger merke til.
